Lørdag morgen - jeg våkner som vanlig tidlig.
Det er stille i huset, jeg har kaffe i koppen og det er tid for å la tankene fly.......
Denne lørdagen vandrer tankene til onsdag kveld, og kræsjen som forårsaket
at min nydelige bil endte opp med en skade på 190000 - den kommer aldri på veien igjen.
Den unge jenta, som forøvrig hadde hatt førerkort i kun tre uker, kom rett ut i veien for meg. Jeg hadde ingen sjans til å
stoppe. En fart på 80 km/t krever en viss lengde for å få stoppet, og det hadde jeg ikke. Mitt forsøk på å svinge unna og unngå kollisjon gjorde at jeg traff bilen hennes i venstre side - rett på.
Det er
rart hvor mye man rekker å tenke i det lille sekundet det tok fra jeg så det kom til å smelle, og til det faktisk smalt.
Jeg husker jeg tenkte "dette kommer til å gjøre vondt " og "jammen faen, jeg har jo ny bil!".
Så kræsjen.
Alt gikk som i sakte film - jeg så airbagen kom, jeg hørte metall knuse og jeg kjente dempingen i karosseriet som gjorde at smellen ikke ble så "hard".
Deretter røyken i bilen etter gassen fra airbagene,
som gjorde det vondt å puste, og det eneste jeg tenkte på var å komme meg ut........
Ute av bilen bannet jeg på nytt - før jeg "kom til meg selv" og løp til den andre bilen og sjekket tilstanden. Jeg lover jeg var
spent på hva som ville møte meg der!
Stakkars jenter - panikken rådet. Men panikk er bra - de lever!
Kort fortalt - ingen av oss var skadet, men den unge jenta er nok litt i sjokk, og gjentar hele tiden at "mamma kommer til å
drepe meg.....!". Hvorfor?
Jo, fordi bilen jeg hadde kjørt rett inn i var en splitter ny Golf, og den var mamma sin......
Vel, mamma ble ikke sint - det blei ikke pappan heller. Det var utrolig glad for at begge jentene sine
var hele, og da er ikke skadet bil så farlig.
Tilbake sitter vi med skrekken - og tanken på hvordan dette kunne gått. Jenta fikk inndratt førerkortet sitt, hun får nok en bot, og mor og far får en ny bil.
Politiet gjorde sine observasjoner på stedet - de kjørte hennes strekning og sjekket hvor oversiktlig det var osv - konklusjonen var altså at det var brudd på vikeplikten og inndragning av førerkortet.
Stakkars
jente - jeg har så vondt av henne!
Men igjen - vi er like hele, alt annet kommer i andre rekke. Vi har så heldige fordi vi kjørte nye og kollisjonssikre biler!
Apropos bil - da var jakten igjen igang. Ny bil ....... og hva
slags bil?
En VOLVO C30 så klart - ingenting over, ingenting ved siden av. Denne familien skal kjøre Volvo - det er en mening med det meste. For oss er meningen at vi skal ha kjøre trygt - vi skal kjøre Volvo!
Sånn
- da var det skrevet og ferdig med det - da ønsker jeg alle mennesker der ute en flott lørdag. Kjør pent hjem fra vinterferien og pass dere for svarte Golf`er fra høyre.......
Kristin