Onsdag 29.09.2021 - Kristin 54 år 😉
I går kveld så jeg et godt program på NRK ang kvinner og overgangsalder / menopause.
I dag har jeg bursdag og fyller 54 år, så takk for den! Tenkte jeg med
en gang.
I løpet av natten har jeg tenkt litt mer over dette, og budskapet i programmet.
Fordi - ja, jeg er i overgangsalder. Ja, jeg har overgangsplager. Ja, jeg følger også på "skammen" over å være
i overgangsalderen. Sist men ikke minst - ja, mine nærmeste får også merke konsekvensene av min overgangsalder.
La det være sagt - til alle dere modige tøffe damer der ute som sliter - mine plager er minimale
i forhold til hva mange av dere går igjennom!
Hetetokter, og denne indre brenningen, har jeg hatt i mange år på grunn et kranglete stoffskifte, men det er nok mer nå enn normalt.
En ny usikkerhet på meg sjøl
er helt klart til stede - en annen følelse av stress som er svart ubehagelig å kjenne på. Jeg er mer sår og sentimental. Grinete? Kanskje - i hvert fall helt klart mer hissig (kanskje det har vært greit med hjemmekontor en stund
nå....)
Andre fysiske tegn er så klart dette med uregelmessig menstuasjon før opphør (herlig!!). Ja, jeg skriver MENSTRUASJON - vi har det, vi damer veit dere.
Jeg har helt klart fått mer rynker - generelt mer
"hud". Det henger litt her og der. Grevinneheng og kalkunhals, med fine påbegynte bulldogkinn. Jadda, jeg har de alle sammen - disse deilige tegnene som forteller meg at jeg begynner å bli voksen.....
Allikevel er det ikke disse plagene
som er de værste - selv om heller ikke jeg liker å se at jeg blir gammel.
Jeg begynte å få mye hodepine - og synsforstyrrelser.
Jeg har jo vært borti dette med hodepine i løpet av årene - far
til mine barn har en fæl migrene, og begge mine barn har det. De har også begge to hatt aura i forbindelse med sine migreneanfall.
Derfor var jeg ikke overrasket når jeg fikk samme diagnose. Bare oppgitt. Det var visst normalt (?) å
får migrene i forbindelse med overgansalder/hormonforandinger.
Akkurat nå er jeg inne i dag to av et sånt hersens migreneanfall - i går med hodepine (så klart), oppkast og kvalme. I dag - hodepine, kvalme og et
temperatursenter som ikke får bestemst seg for om jeg skal sitte i sofaen i truse og bh, eller ligge under dyna med ullgenser.
Så tilbake til starten - hvorfor skriver jeg dette svært personlige innlegget?
Fordi det er så
viktig!
Det er så viktig å være åpne om dette med overgangsalder og konsekvensene for de det gjelder. Vi MÅ snakke om det!
Hvorfor er det så mye stigma om dette temaet?
Hvorfor skal vi skamme
oss over å gå over i neste fase i livet - der vi ikke lenger skal være ny mamma, men heller lykkelig bestemor?
Hvorfor skal jeg skamme meg over at kroppen min vil noe annet enn hodet mitt?
Det finnes mange hjelpemidler - enten
det er trening, hormoner eller kognitiv trening. Trening og belastning av skjelettet hjelper faktisk både for å forebygge og til dels reparere osteoporose.
Finn det som hjelper for nettopp DEG, og SNAKK med lege og gynekolog. SNAKK med
venninner, arbeidsgiver, ektefelle/partner og SNAKK med dine barn.
Det er god hjelp i det også tenker jeg - å få forståelse fra dine nærmeste. La de vite det når det er slitsomt, så de nødvendige
hensyn kan tas.
Og dere, mine kjære medsøstre - vi er femdeles så mye mer enn "bare" i overgansalder.
Vi er flotte (så klart), vi er fremdeles Kvinner med stor K. Vi har fremdeles kapasitet til det meste
og vi elsker fremdeles livet!
Til slutt skal jeg gjengi litt av en melding en fin fyr sendte meg i dag - i forbindelse med min bursdag.
Jeg kan stå inne for, og si jeg lever dette hver dag - selv om, og fordi jeg er i OVERGANSALDEREN!
"Husk, det viktigste er ikke hvor gammel du er, men hvordan du er gammel. Så lenge du kan drømme nye drømmer er du ung"
Kristin - 54 unge år og i overgansalderen
P.S.
Bildet har jeg lagt
her for å provosere litt, og nettopp for å understreke at jeg er så mye mer enn overgansalder.