Nyttårsaften formiddag - går det an å si det? Eftasformiddagen.... formiddagseftan...?
Dere skjønner hva jeg mener!
Bordet er pynta - gull og glitter, potetene er skrelt - kalkunen ligger klar, og riskremen står
i kjøla. Mat er det nok av. Også i dag. Som i går, og dagen før. Og dagen før der igjen.
Corona-kilo har nå fått konkurranse av jule-kilo. Det ligner stygt på frotsing det her!
I potetskrellinga
står jeg jo der aleine, og tankene går.
Også jeg tenker på året som har gått - og det er vel helt unødvending å fortelle hvor rart dette året har vært! Det har vært annerledesåret
som går over i historien som det året alle husker. Corona-året. Covid19 - viruset alle kan navnet på.
For mange - så alt for mange - har dette vært er skikkelig kjipt år. Jobber er gått tapt
og mange sliter. Både økonomisk og psykisk, og jeg tror de fleste nå ser betydningen av "flokken" som Fugelli så fint sa det, når vi plutselig ikke kan være en del av den lenger.
Jeg veit at jeg savner flokken
min - og flokken er så mange. Først og fremst litt tettere kontakt med de aller nærmeste - barn og barnebarn - men også venner og kollegaer.
Hjemmekontor i mange mnd - kun avbrutt av sommerferie og et par mnd mellom første
og andre bølge.
For oss to i vår husholdning har allikevl ikke corona`n satt sånne dype spor. Vi er ekstremt heldige.
Ikke har vi blitt syke, ei heller nær familie. Vi har begge to jobb, og våre bein
står fremdeles støtt i bakken.
Det er lov å kjenne på takknemlighet for det man har, og ingenting skal tas som en selvfølge!
Fine mennesker jeg setter pris på er rammet av jævelskapet #fuckcancer
og man tenker at det meste annet blir smått i forhold.
Ta vare på hverandre. Fortell de du er glad i at de er viktige, og lev hver dag som om det skulle være den siste.
Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag.
Lev - det er dette livet du har fått.
Jeg er klar over at vi kan virke noe overfladiske - at vi er materialistiske. Det er jo den siden som vises på SOME, alt vi gjør og alt vi har. Og det siste er jeg nok enig
i - der har vi litt å jobbe med, men det er våre små gleder. La oss ha de - de skader ingen andre.
Selv om jeg liker det som er vakkert - at fine ting gir meg glede - betyr ikke det at jeg ikke bryr meg. Ok?
Hmmm dette
blogginnlegget blei litt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Det skulle vært en hyggelig nyttårshilsen, men jeg hadde tydeligvis annet som måtte ut først.
Sånn er det å skrive - man lar tanker og taster bestemme
hva som blir stående. Det er meg det - les, eller la det være.
Nyttårsforsetter da dere - har dere noen?
Jeg har ingen. Det har jeg slutta med, for jeg veit jeg stort sett aldri etterlever de hehe. Enten det er trening, slanking
- kjøpestopp eller hva det måtte være.
Nei, jeg lar vær å love noe.
Det jeg derimot veit, er at nå er melkeallergi endelig påvist. Endelig fordi jeg har fått svar på hvorfor
min kropp har smerter og utmattelse - og endelig, fordi dette kan jeg gjøre noe med!
Er ikke det kult kanskje?
Så nå blir det kosthold uten alt som har melk/melkeprotein i seg - lavkarbo uten melk. Uten ost. Uten fløte.
Dette blir spennende, men jeg skal nok finne ut av det. Så klart - dette er jo en løsning, ikke et problem.
Har dere forslag til hva som kan tilføres et sånt kosthold, er jeg supertakknemling for tilbakemeldinger! Her
eller på mail/melding.
Vi legger nå bak oss et år med gode prosjekter i Tømmerhuset - bord, et bord til, lampe, tørkestativ, ferdigstilling av garasjen til Wilma (bobil), mye søm på undertegnede
og ganske mye mer. DIY fortsetter i det nye året, og det er mye å glede seg til.
Det ER mye å glede seg til, og glede seg over.
Jeg veit at det jeg gleder meg mest til - bortsett fra at corona`n skal tas knekken på
- er å reise på tur med gutta og Wilma igjen. Jeg DIGGER bobillivet!
Norge skal i 2021, som i 2020, utforskes. I 2020 litt sånn på tvers - i 2021 forhåpentligvis på langs.
Som sagt - det er mye å gledes
over - jeg håper det samme for dere alle sammen.
Og sånn på tampen vil jeg takke hver og en av dere for at dere bruker av deres tid til å følge og lese blogg og hjemmeside. Det er faktisk en del av dere
som gjør det nemlig - tusen takk!
Vi ønsker for hver og en av dere - et riktig GODT NYTTÅR!
Vi høres og ses i 2021.
Kristin (Jan og Sherlock)