Så var julen helt over for vårt vedkommende.
De siste restene etter julepynting er rydda bort - nisser og julegardiner har funnet sin plass i kjelleren, og jeg har "fått igjen" huset mitt.
Det eneste som nå har spor av jul, er hjemmelaget marsipan og noen kaker. Men det får stå - dette er mnd for å si nei til søte saker. De bare står der og frister.......
Over til noe helt annet.
Jeg bare må dele en status min gode venninne Merethe hadde lagt ut på Facebook i går - den er ubeskrivelig beskrivende i all sin enkelthet - og den handler om sko......;
Det finnes en mann og en dame som ser like kjærlig på mine gamle støvletter som meg. Som ser at de bærer historie og opplevelser og blir
like glad som meg når de lar seg reparere ...og like entusiastisk som jeg forteller lytter til historien om da akkurat de ble mine. Sammen beundrer vi håndverket, de av stolthet, jeg av glede. Skomakerene på Hønefoss ♥
Så veit jeg i hvert fall hva jeg skal gjøre med mine elskede støvletter, som jeg trodde måtte avgå med døden.
De skal pakkes pent inn og fraktes til et par i Hønefoss som kan utføre mirakler. Mitt håp er at de også kan utføre mirakler med mine støvletter, så de kan leve lenge og vel og gi velvære til mine føtter.
Takk og lov for at det enda finnes skomakere!
Kristin
PS.
Nå runder vi 10.000 besøk på siden vår - et aldri så lite jubileum!
Gi oss ris og ros, dersom dere føler behov, eller legg igjen en hilsen. Det settes pris på!