Lytter til radio og nyheter, og kan ikke hjelpe for at jo mer jeg hører jo mer forvirret blir jeg.
Rapporten etter 22. juli har til nå skapt mer forvirring og sinne, enn den har gjort godt.
Med det mener jeg ikke å si at
vi burde vært den foruten. Det er et viktig dokument, et dokument som peker på hva som må gjøres for at en sånn tragedie ikke skal skje igjen.
Jeg mener simpelthen bare at det kan virke som vi i et helt år nå
har levd i et vakuum, avventende til rapporten vi visste skulle komme.
Mitt inntrykk er at alt sinne og all oppdemmet frustrasjon nå kommer til uttrykk. Vi må ha noen å skylde på - noen må gå!
Men er det vi, du
og jeg, som nå roper høyest eller er det igjen slik at det er pressen som setter dagsorden for hvordan Norge har det pr dags dato?
Pressen krever hoderulling. Ja ikke på egne vegne da. Neida, de tar ansvar og krever hoderulling for
det norske folk...... Har vi bedt om det??
Dagen denne Gjørv rapporten kommer, og i dagene etter, krever pressen hodet til både statsminister, justisminister, politidirektør, politiet med dets ledere og andre servert på
fat, på den mest usmakelige måte.
En ting det kan være verdt å merke seg, er at folket selv ikke ønsker det samme. Statsministeren får 72% JA av det norske folk, og det synes jeg faktisk vi skal ta innover oss, når
vi nå har fått et hode servert; Politidirektør Mæland. Han valgte å gå av med umiddelbar virkning..........
Så starter igjen heksejakten.
Denne gangen over
om inhabilitet var meldt på riktig tidspunkt fra justisministerens side, eller om det skulle vært gjort tidligere. Igjen, hvem har skylda?
Saken er at hun har gjort det, og hun har gjort det på den mest ryddige måten. Har hun ikke
det da?
Jeg vil med dette sitere Trine S Grande fra Venstre; " Det er ingen forbrytelse å melde seg inhabil. Det er faktisk en helt riktig ting å gjøre, og det gjøres hele tiden."
Så vil jeg, og hold dere fast,
faktisk sitere og være enig i noe Siv Jensen sa i går kveld; " Vi skal huske på at det er ikke Statsminister Jens Stoltenberg eller justisminister Grethe Faremo som er skyld i det som skjedde
22. juli. Det er kun ett menneske som har skyld i 22. juli, og det er ABB. Han sitter i dag i fengsel og skal være der lenge."
Godt sagt!
Kåre Willoch så også i går at "nå mååå dere slutte å
ansette folk i politiet som ikke har greie på politiarbeid". Det kan han jo har rett i, så får man se om de tar hensyn til det ved ansettelse av ny politidirektør......
Når det er sagt, så hadde faktisk Mæland
full støtte fra politiet og politiets ledere selv.
Det som gjør frustrasjonen min størst, og jeg blir virkelig frustrert da følelsene rundt 22. juli fremdeles er så vonde, det er det politiske spillet.
Man
skal være forsiktig med å fremsette påstander, men min påstand må allikevel bli at den politiske opposisjonen misbruker rapporten - de bruker rapporten til sin egen fordel i sitt politiske spill.
De første
dagene etter rapporten ble lagt fram, var det hele tiden snakk om at noen måtte ta ansvar. Alle gjorde jo det, også de som sitter i regjering, helt opp til Statsministeren. Og så langt er jeg helt enig - noen må ta ansvar, og noen må
gjøre noe! Det er punkter i rapporten som tydelig sier hvor man må sette inn trykket og faktisk gjøre noe.
Det som skiller måten å tenke ansvarlighet på, må være ordet ansvar i seg selv.
For meg betyr
det å "ta ansvar" å ta inn over seg hva som må gjøres og faktisk gjøre noe med det. Ta tak i problemene, løse de og gjøre endringer.
For den politiske opposisjonen betyr det at noen må
gå.
Men hvem er egentlig den rette til å kaste den første steinen her?
Hvilken av våre tidligere regjeringer er det som har sveket når det gjelder nasjonal sikkerhet - er det Stoltenberg, eller kanskje Bondevik, eller
går det enda lenger tilbake?
Hvem har sveket når det gjelder utrustining av politiet?
Hvem har skylden for kulturen i politiet og ledelse, og i rikets generelle sikkerhetstanke?
Er det ikke alle - er det ikke som Stoltenberg sa at
"intellektuelt forstår vi at vi kan utsettes for terror, men å faktisk ta det inn over oss og gjøre noe med det har vi ikke vært i stand til"?
Alle har vi vel vært enige i at terror kan skje alle steder, men å faktisk
forstå at det også kan skje i Norge har vi ikke villet ta inn over oss.
Men er ikke det egentlig et godt tegn?
Er ikke det en god tanke, at vi faktisk har vært skånet for disse grusomme handlingene tidligere, og at vi
må få lov til å tro at vi aldri mer igjen skal måtte oppleve 22. juli igjen??
Vi er et fredselskende folk - la oss fortsette med det. Ikke la ABB få sitte på cellen sin og godte seg over det han nå ser skje i
vårt kjære land.
Ikke la han se hat og sinne utspille seg - ikke la han få se at Norge går litt opp i sømmene. Om det var viktig å holde sammen i dagene og ukene etter 22. juli, er det minst like viktig nå.
Nå da så viktige planer skal legges, og gjøres om til handling. Nå når vi må finne en løsninger på hvordan vi best skal kunne forebygge og forsvare oss mot grusomme menneskers tanker og handlinger.
Det kan da ikke være viktigere å plassere skyld enn å arbeide sammen mot et felles mål?!
Få ro i rekkene, la de som kan det gjøre jobben sin og støtt opp om de som skal gjennomføre det. Vi tåler
å stå og se på
Ta vare på de som er berørte av hendelsene 22 juli, og som trenger omsorg. Så skal Norge AS snart være på beina igjen, stødigere enn noen gang. Det er jeg sikker på!
Kristin