Endelig, så har vi også fått tak ute!
Veien er ikke lang fra ide til utført, for noe som faktisk var enkelt utført. Det er lett for meg å si, som bare var håndtlanger, mens Jan hadde plan for gjennomføring
i tillegg til at det var han som styrte drillen. Men det VAR virkelig en grei jobb!
Det meste sto jo der fra før, vi bare utvida taket med 60 cm så det blei litt bedre plass til både planter og mennesker, før plastplatene skulle
på plass.
Når det så er sagt - ikke gjør som oss og forsøk å legge 4 meter lange plastplater i vind!
Når det normalt er svak bris hos andre, er det minst frisk bris eller mer på Vestre Spone!
Tømmerhuset ligger åpent og er utsatt for vind. Det er ALDRI vindstille hos oss - de fleste tar et ekstra plagg på når de veit de skal hit, og være ute.........
Uansett - vi gjorde noen forsøk. Jan blåste
nesten ned fra stigen da vinden tok tak i platen og forsvant. Jan etter, hengende i èn arm! Jeg måtte være på mange plasser på en gang - under taket for å legge den på plass, utenfor veggen/taket for å redde
Jan, for deretter å redde platen. Hehe, vi fikk kjørt oss en stund der ja!
Det pleier løye litt etter at solen har gått ned, og vi brukte spennsett på platen (!), lot vind være vind og håpet på bedre
forhold utover kvelden.
Kvelden kom, og med det litt "vindstille". Som sagt, alt er relativt når det gjelder vind på Vestre Spone, men vi fikk da platene på - uten spennsett.
Jan hadde beiset nytt trevirke mens han ventet på
vindstille, så Stine gikk rundt og tørket beis på platene etterhvert som vi fikk de på - her er alle i arbeid. Hun måtte jobbe for maten kan man si
Taket er på, bilder er lagt ut og vi er fornøyd.
Tre generasjoner Nilsen satt under tak i går kveld, og nøyt den nye fine, og lune plassen.
Jan er så flink (selv om jeg må innrømme
at jeg hadde hjertet i halsen mer enn en gang, når han på død og liv skulle klatre i stigen, med bein som har lite styrke og slenger egentlig litt rundt som de vil selv pga prolapsen) og i dag hviler han seg i sofaen.
Skal ikke
gi han mer oppgaver denne helgen......trur eg.
Til slutt må jeg bare dele noe som for meg er en gledelig ting (det er de små ting i livet som gjør det verdt å leve.....).
Rosene mine, som er overlevende fra
i fjor sommer, hadde fått masse svarte lus!
Ahh, grønnsåpe må til tenkte jeg.
Som tenkt så gjort - jeg sprøyta sterkt grønnsåpevann på rosene, og de er nå lusefri og står i knopp.
Litt sol nå, så er det mange nydelige rosa blomster i bed og krukker.
Glede!
Kos dere med søndag - jeg kan dessverre ikke gjøre noe med temperaturen. Det hjelper heller ikke med tak, når man
ikke har vegger.......kalde sommerdager tar litt overtaket på utelivet.
Jeg kommer sterkere tilbake - Kristin