Det startet med et utrolig godt blogginnlegg om katter. Katter generelt, men først og fremst bloggerens katt - en katt som har gjort det helt klart at menneskene bor der, på HENNES nåde.
I og med det like gjerne kunne vært
vår lille prinsesse hun skriver om, kunne jeg ikke hjelpe for å måtte le gjenkjennelig.
Uten at jeg har spurt eier av bloggen om lov, tar jeg her sjansen på å legge ut en link til innlegget hennes;
http://luskelivet.blogg.no/1339030588_om__vre_katteeier.html
Kos dere!
Vå lille prinsesse, som heter Pus (egentlig Spot etter en liten hvit flekk på brystet) er nå 6 og et halv år gammel.
Eller ung. Det kommer an på hvilken årstid man treffer henne. Om vinteren er hun en gammel dame som koser seg ved varmen - om sommeren er hun ute hele tiden, og levner ingen tvil om at det er hun som er Dronningen av Vestre Spone.
Her er
det bare å gjøre som hun befaler, enten man er liten eller stor. Har fire bein eller færre. Hun er helt sjef!
Den arrogante og snørrhovne vesle damen, hun har aldri vokst seg større enn en kattunge, veit det så godt.
Hun har en beiler som til stadighet kommer på døren her. Den hovmodige lille frøkna ofrer han knapt et blikk, og bare snur ryggen til dersom det ikke passer henne å få besøk akkurat da.
Eller hun spankulerer
på lette føtter, med halen rett til værs, bort til døren og setter seg så elegant ned på innsiden - med frieren ivrig på den andre siden.
Sånn kan hun sitte og bare se på han. Så lenge HUN
gidder. Før hun vender han ryggen. Nei, det passet visst ikke denne gangen heller...... Slukøret må han gå hjem med uforrettet sak - igjen. Dagen etter er han igjen på plass - det må være noe spesielt med denne damen.
Han har brukt lang tid på å kurtiserer vår korrekte lille prinsesse - kanskje noe hannkattene på to bein skulle lært litt av heheh.
Når det er sagt, mistenker jeg denne flotte karen for å drive et dobbeltspill
altså - jeg tror nemlig det er flere små damer i bygda som beæres med et besøk i sene nattetimer.......
Men mest av alt er vår lille pus bare god da!
Hun er en pratekatt, og prater MYE. Kl 0630 på morningen
kan det være en utfordring for matmor, men det er bare å svare så godt man kan. HUN gir seg ikke!
Det var vår kjære svigersønn som lærte vår lille pus å spise gulost - og det var nettopp kl 0630 på
morningen, og han ikke orket å prate så mye selv..... Så nå, når gulosten kommer fram fra kjøleskapet, er jeg sikker på at den katten hører det om hun så er midtveis til gruvene. Da kommer hun i fult
firsprang - "ost ost ost ost, hæ hæ hæ hæ, fåda fådafåda fåda!!!!!"
Så var det da etter en av hennes lange turer ute, at hun kom hjem og var i overkant tett på hælene mine. Og jeg mener
tett på!
Uansett hvor jeg gikk, var hun ca 15 cm bak meg. Hun krevde oppmerksomhet og svar, på ett eller annet. Jeg klappet og kjente, Jan børstet og trøstet, men den lille damen blei ikke fornøyd. Ikke før Kristoffer
på kvelden også gjorde et ærlig forsøk på å tilfredsstille Pus med kos og prat; og der, bak øret hennes, satt den lille djevelen - en flått!
Fysj for noen stygge skapninger - og de klorer seg godt fast
altså. Jan måtte fram med pinsetten, ja for det er ingen andre her i huset som rører den "dritten", og da måtte det lille krypet gi tapt. Den er herved avgått med døden, og ingen sørger nevneverdig!
Det ene bildet er tatt av Kristoffer og Pus - umiddelbart etter flåtten er fjernet, og flåttmiddel er påsmurt for å forebygge seinere angrep. Hun slapper av og tier stille - fornøyd og sliten etter en strevsom dag, der matmor
brukte i overkant lang tid på å forstå henne.
Stakkars pus!
Alle som leser dette forstår nå at det ikke har skjedd mye i Tømmerhuset i helgen, eller uken før. Det er "stille før stormen".
Håper jeg.
Jeg er i seriøs mangel på arbeidslyst om dagen, men nå har jeg ihvertfall begynt å få noen ideer igjen. Og kjenner jeg meg selv rett, er det ikke lenge før de må settes ut i livet!
Jeg
gleder meg!
Må kjøpe noe kanstein - og kulestein som har sånn "middelhavs" farge. Ikke grå som vi har, men mere gul liksom..... Dersom noen skulle ha en ide til hvor jeg kan få tak i det, mottas tips med takk!
Så
var det Jan da - innimellom hvileøkter på sofaen med au au i ryggen, kose han seg nå med sin nye Bantam henger til Feltvogna.
Et godt utgangspunkt har jeg skjønt, for et godt resultat. Litt lakk, smurning, nye dekk osv så
er mye gjort.
Se www.volvofelt.com dersom du vil se bilder og tekst om det nye underet på gårdsplassen til Tømmerhuset. Velbekomme
Mye skrift om lite handling - gi meg en pc og en ide, og jeg skriver hehehehhe
Kristin