Hei dere som følger oss her inne - det er langt mellom hver gang det kommer noe nå.
Nytt år og nye løfter. Og oppfriskning av noen gamle også.
Nå skal det bli slutt på kjøpefesten
- nå skal engasjementet ligge i og rundt samfunnsdebatten og hva som skjer i "verden"!
Nå er det slutt på overfladiske gjøremål, jeg skal være fornøyd med hus og hjem som jeg nå har fått det. Hvem
trenger vel nytt interiør? Hvem trenger vel en hobby som innebærer å lage ting og tang til hus og hjem? Vi har da nok, og trenger ikke mer!
Ja, sånne tanker var hodet fullt av mot slutten av 2014, og jeg kastet meg på
trenden "kjøpestopp".
Og med det la jeg kreativitet og nye ideer på hylla. Og det ble tørke.
Skrivetørke og hobbytørke.
Jeg har slukt nyheter, engasjert meg i debattene som går - satt meg
inn i politiske spørsmål og forsøkt å forstå. Forstå hva ulike politiske beslutninger og endringer vil ha å si for samfunnet, for oss og for meg.
Og jada, jeg har hatt mer enn nok å bryne hodet på
disse 49 dagene vi nå har brukt av 2015. For mye.
Seinest i bilen nå i ettermiddag hørte jeg på Her og Nå på NRK. Debatten handlet om hvorvidt vi hadde en religiø krig eller en kulturkrig. Vesten mot "de andre",
muslimer mot kristne, og om debattanter og andre var helt historieløse i sine uttalelser og meninger.
Og veit dere hva - denne karusellen har jeg et stor behov for å hoppe av!
Det durer rundt i hodet - hat mot jøder,
hat mot muslimer, hat i Ukraina. Putin vil igjen gjøre Russland til en stormakt, og underlegge seg land. Er det ikke det han vil da? Mennesker på flukt, grusomme bilder fra Syria. Og Norge vil ikke ta imot flyktninger. Ikke mange, ikke mange nok.
Jeg vil tilbake til rosa blogger (nei, jeg har faktisk ikke lest rosa blogger, men det er jo et moderne ord som har vært veldig i vinden nå.......) og koselig lesing. Gode ideer og DIY, koselige hjemlige syssler.
Jeg
vil leve på en rosa sky - min egen sky - og gjøre bare det jeg vil. Høre det jeg vil, og si hva jeg vil.
Jeg vil ha litt pusterom. Rom til å samle tankene, sortere og finne ut hva som er viktig, og hva som er riktig. Jeg må
rydde i alle rom i hodet, og finne ut hvilke dører jeg skal holde åpne - de kan ikke alle stå på vidt gap. Jeg har ikke plass.
Men en ting er helt sikkert - noen av disse dørene skal få stå åpne
og ønske prosjekter i heimen velkommen. Jeg har allerede noen tanker om ting som skal skje utover våren, og jeg gleder meg!
Og noen dører skal fremdeles få stå oppe og ønske verden velkommen inn. Så klart
de skal det. De skal bare ikke være så mange, og på noen skal jeg ha netting så ikke alt kommer inn.
Jeg velger strutsemetoden, med hodet i sanden, eller sagt som Ole Brum; "ja takk, begge deler"!
I dag har jeg
hørt på debatt og fulgt nyheter, den døren lukkes nå for kvelden.
Den andre døren åpnes, og bilder i svart hvitt får full oppmerksomhet.
Ja takk - begge deler
Kristin - på en helt vanlig onsdag