I dag skal jeg skrive om rot.
Hvorfor?
Fastelavenssøndag satt jeg med mine gjester og diskusjonen gikk rundt statuser på Facebook. Det er jo ingen hemmelighet at jeg har vært - og er - en aktiv bruker av nevnte sosiale
medie. Der legges ut alt fra bilder av heimen til daglige gjøremål. Det kan være sofasliting, strikking, baking (det er viktig å fortelle alle det de gangene jeg faktisk gjør det!) og alt annet jeg måtte drive med.
Uansett - det denne gjesten hadde sett seg lei på, var bloggerere og alle andre som til enhver tid forteller hvor perfekte livene deres er. Hvor søte barn de har, flotte menn og fantastiske hjem!
Vel, det skal vel ikke stikkes under en
stol at jeg følte meg til en viss grad truffet.
Jeg HAR en flott mann, huset mitt er fantastisk og sist men ikke minst er mine barn perfekte.
Men, for det er jo et men så klart - alt dette er jo subjektivt. JEG synes at mannen
min er flott, JEG synes huset og hjemmet mitt er fantastik og JEG mener mine barn er perfekte. Ja, det siste er det jo ingen tvil om da - de er jo det så klart.......
Og akkurat dette punktet tror jeg man skal legge seg på minnet når
man velger å være medlem og bruker av Facebook - det som legges ut er jo av subjektiv mening.
Nå skal det også sies at min personlige mening er av den art at det ikke er farlig å være stolt av egne prestasjoner.
Jeg sier ikke at det er lov med selvskryt, men det må være lov å være fornøyd med egen innsats.
Og mest av alt liker jeg å se at andre også deler sine interesser. Enten det er hobbyer som interiør/hus/hjem
eller sine meninger.
Er det ikke nettopp dette vi har Facebokk, Instagram osv til da?
Det er i hvert fall slik jeg bruker det. Viser mitt og gleder meg over andres. Synes det er fint jeg!
Janteloven - her skal du stor motstand finne!!!
Og her kommer jeg til mitt poeng i kveld (merkelig det der altså, jeg sporer lett av......)
Rot.
Jeg legger aldri ut bilder av rot - for det første er mitt rot mitt, og ikke visste jeg at det kunne ha en sånn interesse
for allmennheten. Og for det andre - jeg har ikke mye rot. Nå lengre.
Når det nå er kun to voksne mennesker i huset, og den ene av dem tilbringer så mye tid der, blir det ikke mye rot. Som en venn sa til meg for maaaaange år
siden - dersom du rydder opp etter deg hver gang du bruker noe, blir det aldri rotete. Klok han Øyvind ja.
Og han sa det med god grunn - jeg har vært et skikkelig rotehode - skikkelig! Det eneste stedet det pr i dag er tendenser til kaos,
er i klærne på soverommet. DET vil vi IKKE vise fram!
Men jeg lover dere - når ungdommene tilhørende huset er hjemme er det straks vanskeligere å holde rotet på avstand.
Paradoksalt sitter vi nå i
husets mest rotete rom - kjellerstuen. Der sitter vi godt stablet opp av gamle salonger, mye rekvisitter fra diverse reiser (bildet) og annet som er "satt bort".
Oppi alt dette har vi nå "kino" med lerret og greier. Fyr i ovnen og Band of
Brother`s på lerretet - koselig altså!
Rotet skal jeg nok ta en dag - en god dag som passer til akkurat det. Vi får se.
Sånn, hverved er det bekreftet - jeg har rot, bare ikke så mye rot.
OK?
Kristin
- varm i trøya med fyr i ovnen