Kjære dere - igjen.
Det tredje blogginnlegget på omtrent like mange dager - wow, dette kan jo bli en vane!
Kunstløp kortprogram på TV, endelig sendes det på en kanal så vi alle kan se. Det er tross alt
med en norsk jente her også, den første på 50 (!) år.
Hun er videre til finalen - gratulerer!
Så er det gull til norske jenter og gutter på ski - gull, gull!
Det er ikke til å stikke under en
stol at man blir grepet av prestasjonene - og av en stor porsjon nasjonalfølelse - når de norske utøverne vinner. Stolt!
Vinterferien står snart for døren, etter at OL er ferdig for denne gang. Rart, men blir fort
vant med å se sport hele dagen, og jeg vil nok savne det de første dagene når det er over.
Men pytt, da er det vinterferie.
Har ikke store planer, vi tar dag for dag som den kommer. Sønnen i huset har mye planer,
alt fra hyttetur med gutta til den første kjøretimen hos trafikkskolen. Og sist men ikke minst - det er nå søknad for neste års skolegang skal være klar. Den begynner heldigvis å ta form.
Det er rart
hvordan ting endrer seg. Hvordan interessene endrer seg med alder - det Kristoffer ville for 2 år siden, er ikke nødvendigvis det han vil i dag. Hvem veit, kanskje begynner han helt på nytt igjen - en annen retning. Spennende!
Jeg tenker
at uansett er nok dette valget mer gjennomtenkt og reflektert, enn det valget han tok for 2 år siden, uten at det var feil for han da.
Hans valg, hans liv.
Skulle gjerne vært 18 igjen jeg, og gjort noen nye valg. Noen flere
valg. Noen andre valg. Spesielt når det gjelder utdanning. Men det er jo aldri for seint - jeg driver jo fremdeles og utdanner meg til det jeg skal bli når jeg blir stor..... man kan aldri vite, det kan komme til nytte!
Etter to dager
med brukbar energi i kroppen, kjenner jeg meg klar for nye utfordringer. Er det nå det skal gå oppover igjen?!
Jeg er sikker på det.
Så - mens Jan har lagt seg under for forkjølelsen, lar jeg han få klare seg
selv (ikke noe kos og klem her nei, før han er fri for basilusker og annet styggedom) og steller pent med meg selv. Til helgen skal jeg jammen meg være med og feire i 50 års lag - denne gangen skal jeg ikke være hjemme. Jepp
- det er nå det går oppover!
Og forresten - den første shoppestoppsprekken har kommet. Det får bli den ene, jeg har ventet lenge på disse. Hodeskaller - ja, i flertall.
Over lang tid har jeg lett etter hodeskaller
- helst i glass - men det har jeg ikke funnet noe sted. Dvs, jeg har funnet en på ebay, men den var så liten.
Så gleden sto i taket her en dag jeg fant det i en norsk nettbutikk - kremmerhuset.no.
Endelig!
Jeg kjøpte
to........
Puuhh sånn, da er synden bekjent og jeg regner med (håper på) tilgivelse. Når dere ser den/de, forstår dere min "urge", det er jeg sikker på. Det MÅ dere gjøre!
Med dette håpet
om tilgivelse, legger jeg med et bilde og ønsker dere alle en riktig fin kveld og en enda bedre natt - sleep tight, don`t let the bed bugs bite!
Kristin