Til ettertanke
Jeg er medlem i en gruppe på Facebook som heter "for oss som er hekta på interiør". En gruppe jeg tilfeldig kom over da noen hadde likt et bilde som ble lagt ut. Jeg klikket liker på samme bilde, og
liker på gruppen. Altså ble jeg medlem.
Mange vakre hjem, gode interiørtips og fine tilbakemeldinger på bilder av egenproduserte ting og vakre gjenstander.
Ikke noe feil med det - denne gruppen er et godt bilde på
den norske julestemningen, førjulstiden og gode norske tradisjoner.
Noe jeg også koser meg med. Og for en stund har jeg glemt.........
Så i går kveld ble jeg sittende å se på et program på NRK,
etter at jeg hadde laget juleting og blogget om hvor flink jeg hadde vært. Programmet var om to flotte kvinnelige engelske leger, muslimer.
De var på reise i Syria sammen med et tv-team, og det viste seg ut i programmet at de faktisk var til
fare for befolkningen, bare ved å være til stede.
Dette var to sterke kvinner - og det var imponerende å se de jobbe. Hvordan de tok ansvar - de byttet på å snakke engelsk og arabisk i samme setning - og var til stor
hjelp i en flykningeleir.
Så kom angrepet.
Kjemiske våpen var tatt i bruk, og mennesker i denne leiren ble "truffet" av angrepet. Samtlige av de mange som kom inn på "sykehuset" hadde brannsår på mer enn 50% av kroppen
- voksne og barn.
En gutt satt på skolen da de ble angrepet, og han hadde store forbrenninger. Og store smerter. Han spurte "hvorfor"..... hvorfor måtte de angripe, de satt jo bare på skolen!
Denne gutten, og så utrolig
mange andre, ble håndtert av disse to legene i samarbeid med de lokale leger og pleiere. Og hva hadde de vel å behandle med?
Veldig lite. De improviserte og gjorde det de kunne for å akuttbehandle de de kunne. De fikk ordnet med
transport til Tyrkia for videre behandling, da dette provisoriske sykehuset ikke hadde noen mulighet for å kunne gi den behandlingen disse menneskene trenger. Det er stor fare for dødsfall når man har så store brannskader - stort væsketap
og fare for å gå i sjokk.
Etterpå gråt de. Sterke modige og flinke kvinner - de gråt og lurte på hvorfor verden hadde glemt menneskene i Syria......
Har vi det?
Har vi glemt det grusomme som skjer
i Syria?
I disse dager er det ikke så lett å glemme det. Fredsprisen deles ut, og OPCW har gjort en god jobb i å fjerne så mye av verdens kjemiske våpen.
Vi må ikke glemme!
Samtidig som vi i kveld
skal feire Fredsprisen med en flott konsert i Oslo, er Nelson Mandelas døde kropp lagt i åpen kiste i Sør Afrikas hovedstad, på samme sted som han i 1994 ble innsatt som president. Dette for at så mange som mulig skal få
tatt sitt farvel med en stor mann.
Vi må ikke glemme!
Vi må ikke glemme hva Mandela sto for, hva han klarte å oppnå.
Som Obama sa i sin minnetale - Nelsom Mandela gir meg et ønske om å bli en bedre mann.
Så dere - la oss alle ønske å bli en bedre "mann" - la oss ikke glemme.
Vi skal feire jul og kose oss - det er det vi gjør. Men vi må ikke glemme.
Det er mange der ute som har det elendig - og da mener jeg
ikke de som bor her, har et hus å bo i, mat på bordet og trygge omgivelser - jeg mener de som virkelig lider.
Kanskje lider de ikke under angrep av kjemiske våpen mer. Det er lov å håpe. Men de lider under andre overgrep
fra sine egne kyniske og grusomme ledere, som ikke tenker seg om to ganger før de misbruker sin egen befolkning.
Send en varm tanke, gi til organisasjoner som gjør livet litt enklere for disse menneskene å leve - og lov meg å
ikke glemme.
Jeg skal ikke mer glemme!
Til ettertanke, fra en ettertenksom
Kristin