Hei på dere
For de av dere som følger bloggen jevnlig, er det vel ganske tydelig at lite skjer i Tømmerhuset for tiden. Sagt på en annen måte - over en lang tid nå.
Årsaken er enkel -
husets beboere er offisielt kommet i reparasjonsalderen!
Diverse deler må byttes, deler er ikke på lager og deler må bestilles. Det blir mye venting - sofaen har klare slitemerker og man kan flere steder i huset stadig skrive navnet
sitt i støvet som stortrives inne.
Men bryr jeg meg - ja, jeg gjør det. Gjør jeg noe med det - nei, jeg gjør ikke det.
Nå er verkstedtid bestilt, jeg har fått dato og nå skal rustne
gamle ubrukelige kroppsdeler tas ut. De byttes i medisiner på livstid, men hva gjør vel det når livskvaliteten sniker seg innpå en igjen??
La den snike, her vil den ikke motstand finne!!
Jeg er utrolig takknemlig for
at denne supre legen/kirurgen begynte å legge sammen to og to, og skjønte at her kunne det ligge svar på mer enn en ting.
Det begynte med at han opererte pasienter med kreft i skjoldbruskkjertelen, eller andre sykdommer i samme kjertel.
Det han så oppdaget var at samtlige pasienter meldte tilbake en samlet mye bedre livskvalitet, og dette pirret hans nysgjerrighet.
Hva hadde alle disse pasientene med ulike sykdommer til felles?
Svaret; høye verdier av antistoffer
i blodet. Og når man fjernet årsaken til denne produksjonen helt - altså kirurgisk fjerne skjoldbruskkjertelen - gikk verdiene i null og pasientene ble friske.
På samme måte som disse pasientene, har også jeg
høye verdier av antistoffer.
I flere år har blodprøver vist at jeg har lavt stoffskifte, og har blitt medisinert for dette. Har jeg blitt noe friskere av den grunn?
Nei jeg har ikke det - virkelig ikke!
Etter utallige
undersøkelser, spesialister, mer blodprøver osv kom jeg endelig til en endokrinolog. Før jeg kom så langt ville de (les: indremedisiner) utrede meg for ME, Sjøgren (revmatisme), kanskje fibro og ulike allergier.
Men
når jeg så endelig kom til denne endokrinologen (utreder og behandler hormonsykdommer), ble det snakk om antistoffer i blodet, og at det var de som gjorde meg så dårlig form.
Det var ikke fordi jeg var lat, eller fordi jeg var
hypokonder. Det er lett å tro det når ingen finner ut at det feiler deg noe, og ingen gir deg aksept for at du faktisk føler deg så dårlig.
Takk og pris for denne legen - hun ga meg aksept og forstålese, og ikke
minst kunnskap, om mine symptomer og min "lidelse" - Hashimoto tyroiditt.
Men det beste hun allikevel gjorde for meg var å henvise meg til denne smarte legen ved Telemark sykehus, som hadde søkt og fått innvilget et studie
etter sine tidligere oppdagelser etter kirurgiske inngrep.
Høye verdier og symptomer gav meg deltakelse i studiet. Etter opptak har jeg nå bare gått og ventet på om jeg skulle få være en av de heldige 50% som skulle
få operasjon, eller om jeg skulle være del av den andre halvparten i studiet som ble fulgt med kun medisiner.
En lang og forsåvidt nervepirrende dag på sykehuset i går ga endelig svar - jeg skal opereres!
Klarte
nesten ikke holde tårene tilbake, jeg var så glad!
Endelig skal det skje noe - etter å ha fungert på halv fart i lang tid skal nå endelig årsaken til min utmattelse fjernes. Jeg kan nesten ikke vente!
Julegaven
min er i boks!!!!!
Til dere der ute som sliter med utydelige symptomer, vonde kropper som ikke kan forklares, utmattelse, uttalt tretthet, svake og vonde muskler, dårlig søvnkvalitet......
Kjenner du deg igjen i disse symptomene
er det ikke sikkert du har fibromyalgi eller ME - eller revmatisme for den sakens skyld.
Ta blodprøver, og be for Guds skyld legen din om måle antistoffene dine også! Få en utskrift av testsvarene dine og finn ut av det selv.
Leger har en generell arrogant holdning, og er vranglært, ang verdier for lavt stoffskifte. De forholder seg til en "normalverdi" som kan være veldig misvisende.
Jeg har vært hos flere leger nå, og likt for dem alle (allmenpraktiserende
altså) er at de ikke aksepterer denne sykdommen. Sist uke sa min fastlege at jeg kunne virke lite "motivert" for å trene og komme i bedre form, ettersom jeg for tiden ikke akkurat er så veldig aktiv......jadda, det kan du si!
Stå
på - snart blir det allment kjent for alle leger at det er nødvendig å måle antistoffer og tilby operasjon som eneste behandlig for det.
Kjedelig sier du - vel, ikke for meg. Fantastiske nyheter synes jeg. Denne gangen for
meg, neste gang, kanskje for deg?
Sånn bortsett fra det har jeg det ganske bra takk heheheh.
Koselørdag i Tømmerhuset - nå er det Stjernekamp og jeg skal heie Silya fram.
God kveld!
Kristin