Godtfolk!
Ja, jeg sier endelig høstferie!
Ikke før har vi startet opp igjen etter sommerferie, så er det jammen høstferie. Og jeg har ventet på den.
Ikke mer å dvele ved - sånn er
det bare. Og utifra det jeg kan se på facebook, er jeg ikke den eneste som har ventet.
Sier bare; god ferie alle som er så heldige å ha fri denne uken - vi er priviligerte!
For vårt vedkommende, tilbringes
noen dager av ferien på Fagerfjell - da Jan var så heldig å vinne trekningen av de i LO som ønsker å benytte seg av denne flotte hytta samme uke som vi ønsket.
Igjen - vi er privilligerte.
Dvs - Jan kommer om
kvelden, og sover her om natten bare - han har ikke høstferie, og pendler Fagerfjell-Oslo faktisk!
Tiden aleine utnyttes til det fulle. Det er jo ingen hemmelighet at jeg elsker høsten, og det er ingen tid på året da jeg
har så stort behov for å komme ut som nå.
Krystallklar luft, skarpt lys og skarpe fine farger. Kan det bli bedre??
Dagens tur startet forsiktig i nærområdet, jeg er jo ikke særig kjent her. Gikk etter
veien og bare kjente på formen.
Råtten og i dårlig form, det er ikke lenger noe å nekte for nei.
Men fjellet lokker - solen skinner, og jeg lengter etter å kjenne myr og stein under beina.
En snøtom slalombakke
er første "test". Et lite stykke opp, så litt til. Deretter litt hvile, jeg knipser noen bilder, igjen litt høyere. Det er deilig!
Beina skjelver der jeg klatrer oppover. Ikke så veldig høyt, bare høyt nok til det
flater ut og en fin myr ligger foran meg. Endelig!
Elsker disse myrene. Strå alle steder, og overflaten ser myk, tørr og fin ut. Det er den så klart ikke - deilig og myk er den jo, men det surkler godt under og i skoa...... To skritt,
kanske tre, så er jeg gjennombløt, og da er det bare å fortsette. Mine godt perforerte og luftige joggesko og sokker kan ikke bli våtere enn det uansett.
Bryr jeg meg?
Nei Jeg gjør virkelig ikke det.
Som en geit tok jeg meg fram - vider over myr og ned bratte skråninger. Ikke særlig elegant, det må jeg innrømme.
Bryr meg ikke om det heller.
Greia er at jeg kosa meg sånn!
Typisk meg er at jeg har brukt
så mye av mine dårlige reserver på energi, at det vil ta mange dager å hente seg inn igjen, men det bryr meg ikke.
Jeg har kosa meg så mye som jeg ikke har gjort på virkelig lenge - og det er verdt hver eneste time
i vannrett stilling etterpå.
Livet er da godt, og fjellet i nåværnde form er som balsam for sjelen. Min sjel.
Og hjemme har Kristoffer benket seg med venner og godt selskap. Han trives med å ha huset for seg selv et
par dager. En ung mann som er kommet hjem - en liten tur.
Nå skal livet nytes - å sitte i hytteveggen med en pils er livgivende.
Strikketøy hører med på hyttetur, og akkurat nå er det Mariusgenser til Øystein
som nærmer seg slutten.
Stinemor - din Marius vil andre ta seg av!
Igjen - ønsker alle en strålende uke - med eller uten ferie!
PS
Jeg gleder meg også til å komme hjem - de ringte fra Feel
i dag og sa bursdagsgaven min var klar til henting.......knis moro!
Kristin