Minstemann er stor, minstemann er stor, minsteman er stor!
Veit ikke hvor mange ganger jeg har sagt dette til meg selv, kanskje det siste året. Jeg er ikke helt overbevist, men nå skal det liksom "testes" - Kristoffer flytter for å
gå på skole ett år.
Det er jo ingen dramatikk i det, han kommer jo hjem. Både i ferier og sikkert ellers også, dersom han har tid.
Det er bare denne følelsen - følelsen av at
nå er en epoke over, og vi går inn i neste. Stine er godt igang med sitt voksne liv, veldig godt i gang faktisk. Eget hus og egen frisørsalong. Joda - hun klarer seg godt sammen med Øystein`en sin hun.
Nå er det sistemann
- minstemann - som skal ut i verden.
Hans valg falt på folhehøgskole og musikk. Det er nok et helt riktig valg - endelig kan han holde på med det han liker best, hele tiden.
Det blir så bra det!
Men jeg har som
sagt brukt litt tid på tilvenning - nå skal plutselig all fritid være min egen. Hele huset er mitt - ja mitt og Jan sitt da. Ikke noe kjøring, ikke noe lyder, ingen gutter ut og inn. Bare stille.
Så er det da sånn
at mor også går inn i en ny epoke. Egentlig tenker jeg at jeg er gammel nå - det er liksom "den gamle" tiden som kommer nå.
He he, den tanken får ikke sitte lenge!
Jeg har ikke tenkt å vente til jeg er 66
før jeg begynner å leve. Jeg har levd veldig godt som det har vært, og det har jeg så absolutt tenkt å fortsette med.
For andre gang i mitt voksne liv, starter jeg igjen på utdanning. Enda veit jeg ikke hva jeg skal
bli som stor (i forhold til størrelsen burde jeg visst det nå da hehehe), men jeg er på veit dit.
Min tid - min vei. Jeg lager den mens jeg går.
Og ikke er jeg aleine heller - det er gamlingane som er i Tømmerhuset
nå. Vi lager våre egne hverdager fra nå av, og mine kjære "små" er begge (alle tre) rett rundt hjørnet.
Dette skal bli så fint så!
(og nå forsøker jeg å overbevise dere også,
klarer jeg det??)
Sender gode kveldsklemmer fra en tankefull mamma til dere alle - en mamma som gleder seg hver dag. Det er alltid noe å glede seg til og glede seg over.
Kristin 