Endelig - nå er det offisielt; Våren er kommen innendørs i Tømmerhuset!
Blomsterløkene blomstrer, vårlige lukter ligger i lufta, og jeg har endelig kjøpt nye gardiner til stua. Stinemor kjørte
sin noe medtatte mor på Storsenteret, og vi kosa oss max. Men så var det gardiner da.
Valgets kval - striper eller hvite med kun ett motiv?
Stinemor kunne ikke hjelpe, hun synes nok de var greie begge to. Søkte så hjelp av
min kjære, han fikk ikke være med stakkars (!), så han måtte se de via mms. Men fikk ikke sendt mms.
Dette valget måtte jeg ta selv.
Synes nok de mest hvite var hakket finere, men måtte til slutt ta
hensyn til interiøret i sin helhet. Plutselig står jeg der med gardiner som ikke står til noe, og må igjen snu hele huset på hodet!
Nei, det orker jeg ikke, det ble striper. Litt maritimt, kanskje litt for mye, men
de er så fine. Vårlig lyse, hvite og blå/grå, med tilhørende puter.
Stolt over egen refleksjon og klokskap, reiser jeg lykkelig hjem med nye gardiner og nye puter. Henger opp ett vindu, ett til og enda ett. Til min
store frustrasjon har jeg ikke flere!
Men herregud a - jeg har jo to vinduer til!!
Panikken griper meg litt - jeg har jo vært i flere butikker, og aner rett og slett ikke hvor de er.
Er det mulig å være så fjern
som meg - som Jan sier; hadde ikke hodet sitti fast hadde jeg sikkert lagt igjen det også
.
Lite søvn i natt, mye i hodet. Gardiner,
duker, puter, striper, blomster, farger.........
Damen i butikken lo litt av meg når jeg ringte i dag - gardinene ligger her, sa hun, med en pen gul lapp som fortalte at jeg hadde tatt med meg tre poser og latt den fjerde stå
igjen..... Ja ja, det ordner seg for snille jenter. Det gjør bestandig det!
Og bare for å illustrere hvor somlete jeg faktisk er om dagen - i dag fikk jeg en sms fra Ringerike sykehus - husk timen din torsdag, røntgen.
Jeg ante ikke hva dette dreide seg om, og i min nysgjerringhet ringte jeg da.
"Hei, jeg har fått en sms om time hos dere torsdag, og det finner jeg litt merkelig. Hva skal jeg ta røntgen av da?" spurte jeg den hyggelige damen.
En liten pause, før hun svarte; "Jo det har da kommet en henvisning på røntgen av nakken......"
Stillhet i min ende av telefonen - nakken?
Herregud, er det mulig??
Nå har jeg jo vært hjemme med DEN nakken
i flere dager, og ENDA kunne jeg altså ikke fostå hvorfor...... Kan det være at røntgenapparatet burde vært stilt litt høyere enn nakken....?
Anyway - det er vår i huset, vår i hodet og snart
vår ute.
Våryr!
Kristin