Bonjour
En herlig mandag morgen - det er fremdeles uvant å ligge i andres seng, så jeg er tidlig oppe.
Disen er i ferd med å lette, solen titter fram og speiler seg i havet.
Speilbildet viser et brut ansikt med hvite
"mysestriper" - soltryne, som Stine sier.
Det er deilig å være i Normandie.
I tiden vi har vært her har vi lært at Bonjour betyr god dag, Au-revoir er en avskjedshilsen, og vi har lært at Aquaplanage betyr vannplaning.......H
uttales ikke, og ellers leser vi skilter og menyer med godt mot, og med uttale fra Allo Allo som utgangspunkt for vår syngende franskutta
le.
Jan og jeg hadde en fantastisk dag på Mont Saint-Michel i går. Et imponerende sted!
Et majestetisk bygg reist på en klippe - det regelrett strekker seg mot himmelen i all sin prakt.
Dersom man klarer å se bort fra det faktum at det vrimler av turister der hele tiden, kan man praktisk talt føle middelalderen når
man beveger seg rundt, kjenner og lukter. De enorme søylene, buetakene i alle de flotte salene, små kapeller med tilhørende enkle saler - en egen kirkegård man fremdeles fyller med vakre friske blomster. Grønne lunger med hekker
og bueganger - og mange mange trapper.
Og dersom man følger alle disse trappene til toppen, som vi gjorde, kommer man inn inn i den vakreste kirken, som troner over alle andre bygninger på klippen.
Man fylles av høytidelighet
og stor respekt. Respekt for de som bygget dette monumentale bygget, munkene som har hatt det som hjem og virke, og for ordenen av munker som fremdeles bruker det i dag. I 1995 ble nemlig en munkeorden opprettet, og de lever på Mont Saint-Michel, så
vel som i Paris og andre byer, også i dag.
Det er tatt mange bilder, de legges ut når vi kommer hjem.
Normandie er så mye mer enn deilige milevis lange sandstrender - jeg nevner i fleng Utah, Omaha, Gold og Sword. Alle med navn
fra operasjon Overlord - D-dagen fra 6. juni 1944.
Normandie er et stort krigsminnemerke hele regionen. I hvert fall føles det sånn når man farter rundt. Det er batterier, minnesmerker, amerikansk kirkegård, tysk kirkegård
- fallskjermsoldaten i kirketårnet i St Mere-Eglise henger der fremdeles.......
Det er flust med museer, og Jan og Øystein har sett mange nå.
Det har vel forsåvidt vi andre tre også, uten at vi kanskje deler den samme
entusiasmen som de har.......
Jeg tror nok allikevel Pont De Hoc var en av de store opplevelsene for Øystein. Å se på nært hold der de tapre soldatene kom i land, ble beskutt av tyskerne, for så allikevel nå klippen
og klatre de 30 meterne rett opp. Er nok mange som har klump i halsen når de ferdes der ute.
Det eneste som til nå har hatt en smak av skuffelse, er temperaturen her. Noen av oss hadde nok håpet på mer sommervarme, shorts og
sandaler. Mange dager har gått da det nok er mer naturlig med genser og bukse.
Men for all del - vi har hatt begge deler. to-tre dager i deilig sol har gitt oss alle brune og til dels solbrente kropper, der vi kun har ligget på solsenger,
kun iført solkrem og bikini. Ja, gutta slapp bkinien altså, de fikk nøye seg med shorts.
Vi har badet i bølgene sammen med MYE fisk og hatt det gøy!
Fisken har spretti rundt oss, slått oss med spolen og vært
med. På en måte litt skummelt, men stort sett mye latter og hyl.
I skrivende stund sitter jeg med utsikt mot stranden på Utah beach og havet. Vi bor regelrett på stranden. En fantastisk beliggenhet!
Jeg kunne sitte her og
skrive for alltid..........
Det er ferie, vi er i Frankrike og her jeg sitter kjenner jeg lysten på et glass rødvin melde seg. Men det er for tidlig - selv om det er ferie.....eller er det det?
Tar heller en slurk av kaffekoppen som
nå er blitt kald - det smaker uansett godt.
Planen vår for de neste dagene var å reise til Paris en dag eller to med tog - men tog herfra koster oss mye mer enn en tur med fly hjemmefra, så den planen tas opp igjen når
vi kommer hjem.
Bayeux ligger mye nærmere, og er en nydelig by.
Vi har vært der en dag og sett Notre-Dame katedralen - kanskje den største og flotteste jeg har sett!
Bayeux er så fin med sine trange travle shoppinggater,
og late lokale kafeer som jeg gleder meg til å innta.
Det høres for meg ut som en god plan.
Nå våkner resten av huset til liv - vi snakkes. Enten her eller der.
Au-revoir -Kristin