God kveld dere som leser dette - jeg håper dere er friske og raske!
Jeg hadde egentlig lovet meg selv at jeg ikke skulle skrive om Korona-virus, Covid-19 eller pandemi - kall det hva dere vil.
Jeg har i dag opplevd hvor
lite alvorlig noen tar denne krisen vi nå er inne i, samtidig som jeg oppfattes som lettere hysterisk.
Det første overrasker meg, og gjør meg rett og slett trist. Det siste lever jeg godt med at noen mener. Det er så langt
fra sannheten som det kan komme, men jeg liker å gjøre "som vi får beskjed" om, og tar denne dugnaden på alvor.
For det ER alvor dere!
Her tvinges Norge og resten av verden i kne, og noen velger å stå
på siden og le!! Og nei - jeg snakker ikke om de som vil på hytta. De orker jeg ikke skrive om engang - de har fått nok tyn.
Det er nemlig ikke bare de "andre" som blir syke. Unge friske mennesker blir syke
med Covid-19. De blir megasyke! Så hva skal til da, for at dere som er så "høye og mørke", skal forstå alvoret?
Må dere se en av deres egne bli syke før dere forstår alvoret, eller kanskje aller helst dere
selv?
Løft blikket nå, se verden rundt deg - se alle som dør. Se alle som blir syke - tallet vokser for hver dag, og det vokser raskt.
Det er aldri for seint å snu - og jeg lover, jeg skal ikke bruke det mot deg,
den dagen du innser at du har tatt feil og jeg hadde rett.
Jeg skal til og med - igjen - la deg få lov til å kalle meg etterpåklok.
Noen ganger hater jeg å ha rett......
Kristin